Selv om Grue Sparebank har feiret 150 år må vi ennå et århundre tilbake i tid for å finne spiren til banken. På midten av 1700-tallet var det flere år dårlige avlinger, og mark og utøy ødela for avlingene. Kornmangelen gikk utover både mat- og brennvinsproduksjonen, noe som selvfølgelig ble tatt alvorlig. Danske kornhandlere klaget på konkurransen da de militære delte ut nødkorn til bøndene. Noe måtte gjøres med situasjonen, og lokale magasiner med frøkornreserver var det beste forslaget som dukket opp.

I 1778 ble det gjennom en kongelig resolusjon opprettet et bygdemagasinfond. I 1793 ble kornmagasinet på prestegården nær kirken. i Grue ferdig. Det hadde et kornfond på 191 tønner havre og 14 tønner bygg. Det var strenge regler for å få tilgang til magasinet. Tre personer måtte være til stede med hver sin nøkkel for å åpne døren. Her var det sikkert som i banken – før banken var bygd.

Kornmagasinene drev ikke veldedighet. De skulle sikre trengende bønder frøkorn etter uår. Lånte du frøkorn måtte du stille kausjon for verdien, og kornet som ble levert tilbake måtte være av like god kvalitet. Renten var en skjeppe per tønne av åtte skjepper, eller med moderne mål 12,5 prosent av verdien årlig. Hvis ikke kornet ble levert tilbake som avtalt ble det tvangsinndrevet, men forstanderne ble oppfordret til å gå varsomt frem. Ble det nok ett dårlig år, ble det renter av rentene.

På slutten av 1820-tallet ble det reist et anneksmagasin på Gjølstad i Brandval, som hørte inn under Grue. Utover 1830-tallet ble kornmagasinene mindre viktige. Bøndene lånte heller privat, og kornmagasinene ble avviklet. Det var også mange som ikke klarte å betale tilbake kornet de hadde lånt, og siden de var ytterst fattige måtte gjelden ofte strykes. I 1862 ble kornmagasinet i Grue oppløst. Det var ingen korn i bua, men det fantes en liste med skyldnere. Utesteående fordringer og egenkapital ble beregnet til 4536 speciedaler og 17 skilling, men utestående fordringer ble kraftig nedskrevet utover 1860-tallet.

Den første regnskapsposten i Grue Sparebank var et innbetalt beløp på 99 speciedaler og 18 skilling, fra realiseringen av anneksmagasinet på Gjølstad i Brandval. Dette skjedde høsten 1862, før etableringen var offisielt godkjent av kongen. Omtrent samtidig ble det første lånet på 20 speciedaler betalt ut til Gunnerius G. Bækken, med Arne og Kristian Einarsrud som kausjonister. Utlånsrenten var på 8 prosent. Like etter satte Theodor Thorstensen Vold inn 100 speciedaler, med lovnad om 6 prosent årlig rente i avkastning. Grue Sparebank var i gang. Nå kunne du låne penger å kjøpe korn for, i stedet for å låne korn.

Magasin: Opprinnelig arabisk ord som betyr rom eller innhold. Fra 1700-tallet dukket det opp potetmagasiner i en rekke europeisk land.

Speciedaler: Myntenhet i Norge fra 1560 til 1875, da kroner og øre ble innført. Speciedaler (forkortet spd.) ble vekslet inn etter kursen 4 kroner for 1 speciedaler.

Utlånsrente: En prosentvis andel av beløpet du til en hver tid skylder, beregnet årlig. Betaler du 10 prosent rente på et lån på 500 kroner tilsvarer det 50 kroner i året.

Visste du at...

Penger har eksistert siden de aller første sivilisasjonene vokste fram. En av de eldste betegnelsen på en pengeenhet er sekel, som fortsatt er valuta i Israel. For fem tusen år siden beskrev sekelen en mengde bygg. Det begynte med andre ord som en vektenhet, før det ble til valuta, akkurat som britiske pund. Penger nevnes i oldtidens Babylon, for snart fire tusen år siden. I Hammurabis lover defineres beløp for rente på gjeld og kompensasjoner i penger for ulike lovovertredelser, det vil si bøter. I bibelen nevnes sekel allerede i mosebøkene.

Det første året hadde Grue Sparebank en omsetning på 15.879 spd. 71 sk, tilsvarende cirka 4 millioner kroner med dagens pengeverdi.
Første driftsår ble det innvilget 222 lån, de fleste relativt små.
Grue Sparebank ble etablert etter mønster av Vinger Sparebank, som var 11 år eldre.
Utenbygds folk kunne ikke regne med å få lån.